Offentlige rettshjelpsordninger

1.1. Fri rettshjelp etter rettshjelpsloven 1.2. Forsvarer- og bistandsadvokatordningen 1.3. Dekning av sakskostnader i forvaltningssaker

2. Offentlige instansers veiledningsplikt 3. Ombud og tilsyn 4. Offentlige kontorer som tilbyr juridisk bistand

Offentlige rettshjelpsordninger

Det er mange som har behov for en advokat på ulike stadier i livet. Det er også mange som konkluderer med at det vil bli en altfor kostbar prosess. Derfor har det offentlige opprettet et rettshjelpstilbud for å hjelpe personer med å kunne få nødvendig juridisk bistand uavhengig av egen økonomi.

Tilbudet går ut på at staten, helt eller delvis, dekker utgifter og omkostninger som påløper i forbindelse med advokatbistand.

Fri rettshjelp gis oftest til fysiske personer, men det kan også i særskilte tilfeller innvilges til ideelle sammenslutninger, herunder foreninger, organisasjoner og stiftelser. Både nordmenn og utlendinger omfattes.

Fri rettshjelp gis vanligvis i saker som har stor personlig eller økonomisk betydning for den enkelte. De vanligste områdene hvor man kan ha rett på fri rettshjelp er:
– Straffesaker
– Barnevernssaker
– Barnefordelingssaker
– Oppgjør etter samlivsbrudd
– Oppsigelsessaker
– Personskadeerstatning

Formålet med flere av ordningene er å kunne gi rettshjelp til personer som ikke har økonomi til å dekke advokatbistand selv. Da er det en forutsetning at man ikke har en bruttoinntekt og en formue som overstiger et visst beløp. Men i flere sakstyper kan man få fri rettshjelp helt uavhengig av inntekt og formue.

1. Dekning av utgifter fra det offentlige

1.1 Fri rettshjelp etter rettshjelpsloven

Fri rettshjelp er et statlig tilbud som innebærer at det offentlige helt eller delvis dekker utgifter til advokatbistand.

Det skal i utgangspunktet gis fri rettshjelp til fysiske personer, men det kan også i særskilte tilfeller innvilges til ideelle sammenslutninger, herunder foreninger, organisasjoner og stiftelser.

Denne ordningen er regulert i rettshjelpsloven og den innvilges av Statsforvalteren.

Formålet med fri rettshjelp er å gi advokatbistand subsidiert av retten til de som ikke har økonomiske forutsetninger til å dekke disse utgiftene selv.

Det finnes to former for fri rettshjelp – det er fritt rettsråd og fri sakførsel.

Fritt rettsråd er advokatbistand i form av juridisk rådgivning utenfor domstolen. Fri sakførsel er advokatbistand når en sak tas inn for retten.

Økonomiske vilkår

I tråd med formålet skal fri rettshjelp gis til personer som ikke har økonomi til å dekke advokatbistand selv, men i enkelte sakstyper kan man få fri rettshjelp helt uavhengig av inntekt og formue. Etter rettshjelpsloven kalles dette ikke-behovsprøvde saker.

I andre saker er det en forutsetning at søkeren oppfyller de økonomiske vilkårene. Da er det en forutsetning at man ikke har en bruttoinntekt og en formue som overstiger et visst beløp.

Med bruttoinntekt menes summen av all skattbar inntekt i og utenfor arbeidsforhold. Barnetrygd og bostøtte fra Husbanken er eksempler på inntekt som vil holdes utenfor beregningen av bruttoinntekt ettersom dette ikke er skattepliktig inntekt.

For enslige er inntektsgrensen på kr. 350 000. Dersom man er gift kan ektefellene ikke ha en inntekt som overstiger kr. 540 000 til sammen.

Formuesgrensen er lik for enslige og ektefeller, og per dags dato kan ikke nettoformuen overstige kr. 150 000.

Formuesgjenstander kan være bolig, oppsparte midler, biler fritidsbåter eller fritidseiendommer. Når man ser på større formuesverdier, for eksempel bolig, fritidsbolig, bil og fritidsbåt er det ligningsverdien ved siste skattemelding som legges til grunn. Hovedregelen er imidlertid at det gis dispensasjon hvis overskridelse av formuesgrensen skyldes egen bolig – dersom boligen har normalverdi. Andre formuesgjenstander som vil holdes utenfor beregningen er BSU (Boligsparing for ungdom) eller trygdebil som er innvilget av NAV.

Unntaksregler

Statsforvalteren kan også innvilge fri rettshjelp til personer som ikke oppfyller de økonomiske vilkårene, men kun i de tilfeller hvor saken berører personer i særlig stor grad.

Vurderingsmomenter vil typisk være personlige ressurser, mulighet til å ivareta egne interesser og for eksempel om motpart er ressurssterk – det vil typisk være det offentlige eller en større organisasjon.

Krav om egenandel

For de sakstypene som krever at søkeren oppfyller de økonomiske vilkårene stilles det også et krav om at vedkommende betaler en egenandel.

Egenandelen utgjør kr. 1180 for fritt rettsråd, som tilsvarer én ganger offentlig salærsats.

For fri sakførsel må søkeren betale 25 % av de totale utgiftene, men aldri utover 8 x offentlig salær som utgjør kr. 9440.

Søkere som har en bruttoinntekt under kr. 100 000 i året gis dispensasjon for kravet om egenandel.

1.1.1 Fritt rettsråd

Fritt rettsråd er juridisk rådgivning før en sak tas ut for domstolen. Rådgivningen omfatter både generell rådgivning om rettsregler, men også mer omfattende saksbehandling.

Hvor mye advokatbistand staten vil dekke i form av fritt rettsråd avhenger av sakstype. I enkelte saker er det ubegrenset med tid, mens i andre saker er det begrenset til ulike stykkpriser.

Dersom det er gitt bistand i saker med stykkpris, og bistanden har oversteget det dobbelte av stykkprisen, skal søkeren sende en søknad til Statsforvalteren med anmodning om utvidet tid.

Fritt rettsråd uten økonomiske vilkår

Utlendingssaker

I de tilfeller utlendingsmyndighetene fatter et enkeltvedtak som kan påklages, kan man i visse tilfeller ha rett på fritt rettsråd. Det gjelder eksempelvis i disse sakene dersom UDI fatter et negativt vedtak:

Saker om bortvisning
Saker om utvisning med mindre utvisningen er basert på domfellelse for en straffbar handling
Tilbakekall av tillatelse
Tilbakekall av oppholdsdokument
Saker om asyl dersom søkeren har fått et negativt vedtak fra UDI

Retten til fritt rettsråd inntreffer ikke før det er fattet et vedtak. Man vil derfor ikke innvilges fritt rettsråd til søknadsprosessen.

Barnevernssaker

Når barneverntjenesten har fattet midlertidig akuttvedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet, på institusjon eller forby flytting av barnet, men vedtaket ikke blir påklaget.
Når barnevernet har startet å forberedende en sak som skal behandles av barneverns- og helsenemnda, og den private part er gjort kjent med dette.

I disse saker er det ikke stykkpris.

Erstatning etter urettmessig straffeforfølgning

Personer som har hatt status som «siktet» i en straffesak og som ønsker å fremme krav om erstatning som følge av granskning, ransaking, beslag, kommunikasjonskontroll eller annen forføyning under straffesaken kan få bistand til dette gjennom fri rettshjelp. Det er da et krav om at man faktisk fremmer et erstatningskrav.

I disse saker gis det 5 timer fritt rettsråd.

Vernepliktige i førstegangstjenesten

Vernepliktige i førstegangstjeneste har krav på både fritt rettsråd og fri sakførsel uten behovsprøving i alle saker som nevnt i rettshjelploven § 11 annet ledd, jf. § 16 første ledd nr. 1.

Vurdering anmeldelse

Fornærmede i saker etter straffeprosessloven § 107 a første ledd bokstav a) eller b) har rett til vurdering fra en advokat før forholdet anmeldes. Det må være tale om saker som er av grov karakter og berører den fornærmede sterkt personlig, herunder seksualforbrytelser, mishandling i nære relasjoner og tvangsekteskap. Lovgiver har besluttet at det skal gis fri rettshjelp i disse type saker ettersom fornærmede ofte er i tvil om de skal anmelde slike forhold.

I disse saker gis det 3 timer fritt rettsråd.

Tvangsekteskap

For søkere som syns det er vanskelig å anmelde foreldre eller andre slektninger for å ha blitt utsatt for tvangsekteskap, vil man kunne få juridisk og praktisk hjelp for å komme seg ut av tvangssituasjonen.

Bistanden kan blant annet innebære å få hjelp til å finne nytt bosted, få adressesperring, navneendring og voldsalarm.

I disse saker gis det 12 timer fritt rettsråd.

Pasienter underlagt tvungen psykisk helsevern

Dersom det er fattet vedtak om undersøkelse, innleggelse og behandling som tvangsmedisinering uten eget samtykke etter psykisk helsevernloven § 4-4, vil pasienten kunne få rett til fritt rettsråd ved klage til Statsforvalteren.

Fritt rettsråd med økonomiske vilkår

Familie og barnesaker

Familiesakene dreier seg om ekteskap, blant annet rettsråd om inngåelse og oppløsning av ekteskap, men inntak om separasjon og skilsmisse.

Saker om formuesforhold mellom ektefeller, eksempelvis felleseieskifte og skiftetvister

Saker om formuesforholdet mellom ektefeller, herunder felleseieskifte og skiftetvister.
Saker om bidrag og pensjon etter separasjon og skilsmisse.
Tilsvarende saker for registrert partnerskap og registrerte partnere.

I disse saker gis det 7 timer fritt rettsråd.

Når par med felles barn går fra hverandre så blir det veldig ofte en konflikt rundt barnefordelingen.

Disse sakene omhandler typisk at partene er uenige om hvem som skal ha foreldreansvar, hvor mye samværet barnet skal ha hos hver forelder og hvor barnet skal ha folkeregistrert adresse.

I disse saker gis det 7 timer fritt rettsråd. Ved behov for juridisk bistand både til samlivsbrudd og barnefordeling, gis det totalt 12 timer fritt rettsråd.

Opphør av husstandsfellesskap

I disse sakene er spørsmålet hvem som har rett til felles bolig og innbo. Det gjelder både ektefeller og samboere som har bodd sammen i minst to år eller har/har hatt eller venter barn sammen.

I disse saker gis det 3 timer fritt rettsråd.

Personskadeerstatning

Personskade omfatter både fysisk og psykisk skade.

Hvis en klient er utsatt for personskade, yrkesskade eller trafikkskade, og ansvaret kan bæres av andre enn skadelidte, typisk et forsikringsselskap, en arbeidsgiver eller en privatperson så vil det dekkes av fri rettshjelp.

Ytterligere eksempler på personskader hvor man få bistand gjennom fri rettshjelp:

Trafikkskade etter bilulykke
Personskade etter togulykke
Psykisk skade etter uaktsomhet fra barnevernet eller kommunen for øvrig
Yrkesskade på arbeidsplassen eller yrkessykdom

I disse saker gis det 7 timer fritt rettsråd.

Utkastelse fra bolig i leieforhold

I husleiesaker er det en forutsetning at utleieren har begjært namsmannen om utkastelse, det vil si at det har gått så langt som å bli en sak om tvangsfravikelse.

Vi kan da bistå leietakeren med rådgivning og eventuelt fremme innsigelse dersom leietakeren ønsker det.

I disse saker gis det 6 timer fritt rettsråd.

Opphør av arbeidsforhold

Dersom en arbeidstaker har blitt sagt opp eller avskjediget så vil det kunne innvilges fritt rettsråd.

Vår bistand omhandler typisk at vi tar et møte med klienten, går gjennom eventuell oppsigelse og vi kan gå i forhandlinger med arbeidsgiver.

I disse saker gis det 6 timer fritt rettsråd.

Trygdesaker

Sakstypene som omfattes vil typisk være uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og dagpenger. Fritt rettsråd vil kunne innvilges på det tidspunktet en klient får avslag og ønsker å klage. Vi kan da utarbeide klage på vegne av klienten.

I trygdesaker er innhenting av dokumentasjon fra leger, psykologer og andre instanser ofte en stor del av arbeidet.

I disse saker gis det 7 timer fritt rettsråd.

1.1.2 Fri Sakførsel

Fri sakførsel vil si juridisk bistand under når en sak skal tas inn for domstolen eller Trygderetten. Her er det ikke stykkpriser, men staten vil dekke all bistand.

Fri sakførsel uten økonomiske vilkår

Fri sakførsel gis i tilsvarende saker som fritt rettsråd i følgende saker:

Voldsofre i erstatningssak mot gjerningsperson
Vernepliktige i førstegangstjeneste
Tvangsekteskap

I saker om tvangsekteskap gis det fri sakførsel for å reise søksmål for å få ekteskapet kjent ugyldig og for å reise søksmål om direkte skilsmisse uten separasjon.

Mer informasjon om sakstypene finner du under fanen «Fritt rettsråd».

Vernepliktige i militærnektsaker

Bestemmelsen gjelder fri sakførsel for vernepliktige som søker fritak fra militærtjenesten av overbevisningsgrunner. Typiske overbevisningsgrunner kan være etnisitet eller religion.

Det skal føres en streng praksis i disse sakene fordi det normalt ikke vil være nødvendig med advokatbistand.

Overprøving av administrative tvangsinngrep

Et tvangsinngrep vil typisk være saker for Kontrollkommisjonen, hvor det offentlige har fattet tvangsinngrep om innleggelse eller medisinering som pasienten har påklaget. Det kan også omfatte overprøving av tvangsvedtak fattet av barneverns- og helsenemnda.

Søksmål anbefalt av sivilombudet

Retten skal gi fri sakførsel til den private part i saker hvor søksmål er anbefalt av Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen (Sivilombudet).

Utlendingssaker

Utlendinger kan ha rett til fri sakførsel i saker hvor vedtak fattet av Utlendingsmyndighetene skal overprøves av domstolen. Hovedregelen er at fri sakførsel gis til utlendinger som ønsker å prøve gyldigheten av et vedtak som er til gunst for utlendingen. I praksis gis det normalt ikke fri sakførsel ved domstolsprøving av et negativt utlendingsvedtak, men hvis utlendingen har vunnet frem i tingretten med sitt søksmål og staten anker, vil det gis fri sakførsel for lagmannsretten.

Eksempler på saker hvor det innvilges fri sakførsel:

Rettslig prøving av fengsling
Rettslig prøving av beslag eller pålegg, med mindre retten vurderer at oppnevning vil føre til at oppnevning av prosessfullmektig er til særlig ulempe eller tidsspille, eller dersom retten vurderer at det er ubetenkelig å unnlate oppnevning
Rettslig prøving av UNE sine positive vedtak
Rettslig prøving av avslag om statsborgerskap eller tap av statsborgerskap

Vergemålssaker

Dersom en person er fratatt rettslig handleevne skal retten av eget tiltak gi fri sakførsel. Videre vil man også ha rett på fri sakførsel dersom man ber om at et vedtak om fratakelse om rettslig handleevne blir opphevet etter vergemålsloven.

Advokat oppnevnt etter barneloven

Et barn kan ha rett på fri sakførsel i sak hvor foreldrene har gått til søksmål om hvor barnet skal bo fast. Det gjelder imidlertid hovedsakelig dersom barnet risikerer å bli utsatt for vold, fysisk eller psykisk skade eller fare i forbindelse med søksmålet.

Den saksøkte i erstaningssak mot gjerningsperson

Den som er saksøkt i sak om erstatning for en voldshandling har krav på fri sakførsel.

Fri sakførsel med økonomiske vilkår

Familie og barnesaker

Familierettslige saker gjelder blant annet krav om å kjenne et ekteskap ugyldig, skilsmisse ved dom samt krav om ektefellebidrag. Det omfatter også tvangsfullbyrding og midlertidig sikring av familierettslige krav

Barnesaker gjelder tvister om foreldreansvar, daglig omsorg og samværsrett. Tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring av barnerettslige krav omfattes også.

Personskadesaker

I saker om personskade som følge av feilbehandling antas pasientenes grunnleggende rettssikkerhet generelt å være tilstrekkelig ivaretatt gjennom saksbehandlingen i Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) og Pasientskadenemnda (PSN).

Stillingsvernsaker etter arbeidsmiljøloven

Dersom en arbeidstaker har blitt sagt opp eller avskjediget, og man ikke kommer til enighet gjennom forhandlinger med arbeidsgiver, kan arbeidstakeren få fri sakførsel til å rette søksmål mot arbeidsgiver.

Barnebortføring

Det gis fri sakførsel i saker som gjelder tilbakelevering av barn som er ulovlig bortført til Norge.

Oppsigelse og utkastelse i husleieforhold

En leietaker som har blitt oppsagt eller kastet ut fra bolig kan ha rett på fri sakførsel.

Dette omfatter både saker etter husleieloven og saker ved leieforhold i leieboeraksjeselskaper, boligaksjeselskaper og andels- og borettslag.

Trygdesaker

Dersom et trygdevedtak blir påanket og fremmet, vil den trygdede ha rett på fri sakførsel.

Dette gjelder også hvor anken blir fremmet/utarbeidet, men senere bortfaller f.eks. som følge av at NAV har opphevet sitt vedtak og henvist saken til ny behandling.

1.2 Forsvarer- og bistandsadvokatordningen

Det offentlige betaler for forsvarer og bistandsadvokat i visse typer straffesaker, men det avhenger også av hvilke stadiet saken befinner seg på. Har man rett på advokat etter denne ordningen vil det gjelde uavhengig av økonomisk situasjon. Dette er regulert i straffeprosessloven, stykkprisforskriften og salærforskriften.

Den klare hovedregelen er at en tiltalt i straffesak har krav på offentlig oppnevnt forsvarer i hovedforhandling. Dette gjelder ikke saker hvor forelegg ikke er vedtatt eller ved sak om promillekjøring og inndragning av førerretten.

Tiltalte kan også ha krav på forsvarer ved tilståelsesdom dersom saksforholdene tilsier at den tiltalte kan idømmes ubetinget fengsel i mer enn 6 måneder. Da har man krav på forsvarer våde ved forberedelse eller bevisopptak til hovedforhandling.

I tillegg har siktede rett til forsvarer ved pågripelse straks det er klart at vedkommende ikke vil bli løslatt innen 24 timer etter pågripelsen, eller innen 12 timer for personer under 18 år, og dersom siktede er varetektsfengslet, herunder i fengslingsmøter.

Dersom en siktelse kan medføre ubetinget fengselsstraff har siktede som regel krav på forsvarer i etterforskningsfasen, selv om siktede ikke er varetektsfengslet.

En fornærmet har rett til å få oppnevnt bistandsadvokat på det offentliges bekostning i saker som gjelder brudd på oppholds- eller kontaktforbud, tvangsekteskap, menneskehandel, mishandling i nære relasjoner, kjønnslemlestelse og seksuallovbrudd. Etterlatte har rett til å få oppnevnt bistandsadvokat i saker hvor en person under 18 år er død som følge av en straffbar handling, og i andre tilfeller når særlige forhold tilsier det. Retten kan også oppnevne bistandsadvokat i andre tilfeller der sakens art og alvor, hensynet til de berørte eller andre særlige forhold tilsier at det er behov for det.

1.3 Dekning av sakskostnader i forvaltningssaker

Dersom et vedtak blir endret til gunst for en part, skal parten tilkjennes dekning for «vesentlige kostnader» som har vært «nødvendige» for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldtes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll, eller andre «særlige forhold» taler mot det.

Bestemmelsen kan brukes uavhengig av om rettshjelpen er gitt i form av rettsråd eller sakførsel. Bestemmelsen er ansett som en viktig mulighet til å få dekket advokatkostnader i forbindelse med uriktige forvaltningsvedtak, men innebærer en risiko for klienten, siden ordningen legger opp til at klienten legger ut for kostnadene frem til saken er avgjort.

Vi jobber svært ofte med disse sakene, hvor vi krever at sakskostnadene dekkes av forvaltningsorganer. Et eksempel kan være en sak om uføretrygd. En klient søker om uføretrygd fra NAV og får avslag. Vi bistår med klagen og vedtaket blir omgjort til gunst for vår klient. I et slikt tilfelle vil vi kunne få dekket kostnadene for vår bistand av NAV.

2. Offentlige instanser veiledningsplikt

2.1 Forvaltningens veilednings- og utredningsplikt

Etter forvaltningsloven § 11 første ledd har alle forvaltningsorganer en plikt om å veilede privatpersoner innenfor sitt saksområde. Veiledningsplikten omfatter i utgangspunktet bare en plikt til å gi informasjon.

Formålet er å gjøre partene og andre interesserte i stand til å ivareta sine interesser i bestemte saker.

I tillegg til veiledningsplikten, har forvaltningsorganene en plikt til å «påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes». I denne utredningsplikten ligger også en viss plikt til veiledning, for eksempel ved at forvaltningsorganet opplyser om hvilke dokumenter som er relevant å legge frem.

Det er ikke sjeldent at vi bistår klienter med å klage på vedtak for saksbehandlingsfeil dersom vi vurderer at forvaltningsorganet ikke har oppfylt sin utredningsplikt før det ble fattet vedtak.

2.2 Domstolens materielle veiledningsplikt

Domstolenes veiledningsplikt inntrer når en tvist føres for de alminnelige domstolene. Veiledningsplikten har to sider - formell eller materiell prosessledelse. Den formelle prosessledelsen gjelder veiledning om «regler og rutiner for saksbehandlingen og andre formelle forhold», mens den materielle prosessledelsen er «veiledning som bidrar til at tvisten får en riktig avgjørelse».

Retten må utøve veiledningen på en måte som ikke svekker tilliten til at den er upartisk.

Domstolene yter også veiledning om særskilte temaer som arv, skifte og testamenter.

Kontaktinformasjon til din lokale domstol kan du finne her:

Norges domstoler

3. Ombud og tilsyn

Ombudene gir veiledning om rettigheter og plikter innenfor sine ansvarsområder. Flere av ombudene kan også bistå enkeltpersoner med å formulere og videreformidle spørsmål og klager i sine saker. Ombudene kan sees som en hybrid mellom rettshjelp og konfliktløsning, og i hvor stor grad det ytes rettshjelp varierer mellom de ulike ombudene.

Tilsynsorganers oppgave er å føre tilsyn med ulike forvaltningsorganer for å sikre at forvaltningen overholder sine plikter overfor privatpersoner. Tilsynsorganene skal bidra til at rettssikkerheten ivaretas og at eventuelle avvik ved forvaltningsorganets utøvelse avdekkes.

Sivilombudet

Sivilombudet behandler klager fra personer som mener seg utsatt for urett fra forvaltningen.

Informasjon om dette ombudet finner du her:

www.sivilombudet.no

Barneombudet

Barneombudet har til formål å bidra til å fremme barns interesser i samfunnet, og skal følge med på lovgivning og foreslå tiltak for å ivareta barns interesser.

Mer informasjon om dette ombudet finner du her:

www.barneombudet.no

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) skal fremme reell likestilling, og gir gratis veiledning til alle som har spørsmål om diskriminering.

Mer informasjon om dette ombudet finner du her:

www.ldo.no

Pasient- og brukerombudet

Pasient- og brukerombudet gir råd, veiledning og bistand i spørsmål om helsetjenester, herunder råd og veiledning om pasientens rettigheter, fremgangsmåte ved søknad og klage, hjelp til å skrive klage, forklare hva man kan gjøre om man har fått en pasientskade og hvor man kan henvende seg videre.

Mer informasjon om dette ombudet finner du her:

www.pasientogbrukerombudet.no

Studentombudet

Studentombudet skal gi studenter råd og veiledning knyttet til deres studiesituasjon. Utdanningsinstitusjoner er pålagt å ha et studentombud. Eksempelvis har Universitetet i Sør-Øst Norge og Universitetet i Oslo hvert sitt studentombud.

Mer informasjon om disse ombudene finner du her:

www.usn.no

www.uio.no

Ombudsnemnda for forsvaret

Ombudsnemnda skal føre kontroll med forsvaret ved blant annet å gjennomføre tilsyn. Frem til 2021 førte ombudet rettslig kontroll med forsvarets avgjørelser i enkeltsaker, men dette er nå lagt til Sivilombudet.

Mer informasjon om dette ombudet finner du her:

www.forsvarsombudet.no

Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet kan ikke ta stilling i enkeltsaker, men kan bistå med hjelp til å forstå og bruke regelverket, og henviser også videre til andre som kan yte rettshjelp.

Mer informasjon om dette tilsynet finner du her:

www.arbeidstilsynet.no

Datatilsynet

Datatilsynet har en telefontjeneste der innbyggerne kan få råd om tekniske og juridiske spørsmål knyttet til personvern.

Mer informasjon om dette tilsynet finner du her:

www.datatilsynet.no

4. Offentlige kontor som tilbyr juridisk bistand

Kontoret for fri rettshjelp

Kontoret for fri rettshjelp er et offentlig advokatkontor som administrativt hører under Oslo kommune.