Offentlige rettshjelpsordninger

1.1. Fri rettshjelp etter rettshjelpsloven 1.2. Forsvarer- og bistandsadvokatordningen 1.3. Dekning av sakskostnader i forvaltningssaker

2. Offentlige instansers veiledningsplikt 3. Ombud og tilsyn 4. Offentlige kontorer som tilbyr juridisk bistand

Offentlige rettshjelpsordninger

Det er mange som har behov for en advokat på ulike stadier i livet. Det er også mange som konkluderer med at det vil bli en altfor kostbar prosess. Derfor har det offentlige opprettet et rettshjelpstilbud for å hjelpe personer med å kunne få nødvendig juridisk bistand uavhengig av egen økonomi.

Tilbudet går ut på at staten, helt eller delvis, dekker utgifter og omkostninger som påløper i forbindelse med advokatbistand.

Fri rettshjelp gis oftest til fysiske personer, men det kan også i særskilte tilfeller innvilges til ideelle sammenslutninger, herunder foreninger, organisasjoner og stiftelser. Både nordmenn og utlendinger omfattes.

Fri rettshjelp gis vanligvis i saker som har stor personlig eller økonomisk betydning for den enkelte. De vanligste områdene hvor man kan ha rett på fri rettshjelp er:
– Straffesaker
– Barnevernssaker
– Barnefordelingssaker
– Oppgjør etter samlivsbrudd
– Oppsigelsessaker
– Personskadeerstatning

Formålet med flere av ordningene er å kunne gi rettshjelp til personer som ikke har økonomi til å dekke advokatbistand selv. Da er det en forutsetning at man ikke har en bruttoinntekt og en formue som overstiger et visst beløp. Men i flere sakstyper kan man få fri rettshjelp helt uavhengig av inntekt og formue.

1. Dekning av utgifter fra det offentlige

1.1 Fri rettshjelp etter rettshjelpsloven

Fri rettshjelp er et statlig tilbud som innebærer at det offentlige helt eller delvis dekker utgifter til advokatbistand. Ordningen er regulert i rettshjelpsloven og forvaltes av Statsforvalteren. Utgangspunktet er at fri rettshjelp gis til fysiske personer, men i særskilte tilfeller kan også ideelle sammenslutninger, herunder foreninger, organisasjoner og stiftelser, innvilges slik bistand.

Formålet med fri rettshjelp er å sikre tilgang til juridisk bistand for personer som ikke har økonomiske forutsetninger for å dekke advokatutgifter selv. Ordningen skal bidra til å ivareta rettssikkerheten og hindre at økonomiske forhold blir avgjørende for om man får prøvd sine rettigheter.

Fri rettshjelp gis i to former. Fritt rettsråd innebærer juridisk bistand i form av rådgivning og saksbehandling utenfor domstolene, mens fri sakførsel gjelder juridisk bistand i saker som bringes inn for domstolene eller Trygderetten.

Økonomiske vilkår

I tråd med ordningens formål gis fri rettshjelp i hovedsak til personer som ikke har tilstrekkelig økonomi til å dekke advokatbistand selv. I enkelte sakstyper gis det fri rettshjelp uavhengig av søkerens inntekt og formue. Disse sakene betegnes etter rettshjelpsloven som ikke-behovsprøvde.

I andre saker er det en forutsetning for å ha rett til fri rettshjelp, at man oppfyller visse økonomiske vilkår. Disse sakene betegnes etter rettshjelpsloven som behovsprøvde.

Nærmere om de økonomiske vilkårene

I saker hvor det er en forutsetning at søkeren må oppfylle de økonomiske vilkårene, er utgangspunktet at den samlede betalingsevne ikke kan overstige fem ganger folketrygdens grunnbeløp, som utgjør 650 800 kroner.

1G (folketrygdens grunnbeløp) er 130 160 kroner per 1. mai 2025.

Ved vurderingen av betalingsevnen tas det utgangspunkt i søkerens bruttoinntekt. Med bruttoinntekt menes all skattepliktig inntekt før fradrag, herunder inntekt fra arbeid, næringsvirksomhet og kapital.

Inntekter som ikke er skattepliktige, slik som sosialstønad, bostøtte, stønad til barnetilsyn, barnebidrag og barnetrygd, inngår ikke i beregningen.

I tillegg til inntekt vurderes søkerens nettoformue, altså samlet formue minus gjeld. Enkelte verdier holdes utenfor vurderingen. Dette gjelder blant annet primærbolig og nødvendige driftsmidler og BSU-midler.

Dersom søkeren er gift eller lever sammen med en annen person og har felles økonomi, vurderes betalingsevnen samlet for husstanden.

Egenandel

I saker hvor det er en forutsetning at søkeren oppfyller de økonomiske vilkårene, må man som hovedregel betale en egenandel. Personer med en betalingsevne som ikke overstiger 1G, skal ikke betale egenandel. I saker hvor det ikke stilles økonomiske krav, betales det heller ingen egenandel.

Størrelsen på egenandelen fastsettes individuelt og kan utgjøre mellom 1 og 99 % av kostnadene til rettshjelpen, avhengig av den enkeltes økonomiske situasjon.

Det er Statsforvalterens kalkulator som danner grunnlag for beregningen av egenandelen. Link til denne finner du her:

https://rettshjelp.statsforvalteren.no/calculator

Det er Statens innkrevingssentral som står for innkreving av egenandelen.

1.1.1 Fritt rettsråd

Fritt rettsråd omfatter juridisk rådgivning før en sak bringes inn for domstolene. Rådgivningen kan bestå av generell veiledning om rettsregler, vurdering av rettsstilling og mer omfattende saksbehandling. Omfanget av rådgivningen som dekkes av staten, avhenger av sakstype.

I enkelte saker gis det ubegrenset tid, mens det i andre gjelder fastsatte stykkpriser.

Dersom det er gitt bistand i en stykkprissak og bistanden overstiger det dobbelte av stykkprisen, kan det sendes søknad til Statsforvalteren med anmodning om utvidet rettshjelp.

Fritt rettsråd uten økonomiske vilkår

I visse sakstyper gis fritt rettsråd uten hensyn til søkerens inntekt og formue.

Utlendingssaker

I saker hvor Utlendingsdirektoratet (UDI) har fattet et negativt enkeltvedtak som kan påklages, for eksempel vedtak om bortvisning, utvisning som ikke er basert på straffedom, tilbakekall av tillatelse eller oppholdsdokument og avslag i asylsaker, kan det gis fri rettshjelp.

Retten til fritt rettsråd oppstår først når vedtak er fattet, og omfatter ikke selve søknadsprosessen.

I disse sakene varierer stykkprisene ut ifra hva slags type sak det gjelder.

Barnevernssaker

Det gis fritt rettsråd i enkelte barnevernssaker, blant annet når barneverntjenesten har fattet midlertidige akuttvedtak som ikke er påklaget, eller når barnevernet har startet forberedelse av sak for barneverns- og helsenemnda og den private part er gjort kjent med dette.

I disse sakene gjelder det ingen stykkprisbegrensning.

Erstatning etter urettmessig straffeforfølgning

Personer som har vært siktet i en straffesak og som ønsker å fremme krav om erstatning for urettmessig straffeforfølgning, kan få fritt rettsråd til dette, forutsatt at det faktisk fremmes et erstatningskrav.

I disse sakene gis det rett til fem timer bistand.

Voldsofre i erstatningssak mot gjerningsperson

Voldsofre eller deres etterlatte har rett til fritt rettsråd for å rette erstatningskrav direkte mot gjerningspersonen, forutsatt at forholdet er anmeldt. Det er ikke et krav at erstatningskrav faktisk fremmes.

I disse sakene gis det rett til syv timer bistand.

Vurdering anmeldelse

Fornærmede i alvorlige straffesaker som berører dem sterkt personlig, slik som seksualforbrytelser, mishandling i nære relasjoner og tvangsekteskap, har rett til juridisk vurdering før eventuell anmeldelse. Bakgrunnen er at fornærmede ofte er i tvil om de bør anmelde forholdet.

I disse sakene gis det rett til tre timer bistand.

Tvangsekteskap

Personer som utsettes for tvangsekteskap kan få juridisk og praktisk bistand for å komme seg ut av tvangssituasjonen, herunder hjelp til bolig, adressesperring, navneendring og voldsalarm.

I disse sakene gis det rett til tolv timer bistand.

Pasienter underlagt tvungen psykisk helsevern

Pasienter som er underlagt tvungent psykisk helsevern og som ønsker å klage over vedtak om undersøkelse, innleggelse, tvangsernæring eller behandling uten samtykke, har rett til fritt rettsråd ved klage til Statsforvalteren.

I disse sakene gis det rett til fem timer bistand.

Ungdom som vurderer å klage etter konfliktrådsloven § 22 e

Ungdom som vurderer å klage på vedtak som er blitt fattet under gjennomføring av ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging, for eksempel om rett til utenlandsopphold, nye vilkår, forbud mot bruk av alkohol eller utsettelse av gjennomføringen, har rett til juridisk hjelp for å vurdere vedtaket, og eventuelt hjelp med utforming av klage. Det er ikke et krav at klage faktisk fremmes.

I disse sakene gis det rett til tre timer bistand.

Utelukkelse av fellesskapet for innsatte

Innsatte som har vært helt eller delvis utelukket fra fellesskapet i mer enn ett sammenhengende døgn, har rett til bistand for å vurdere eller fremme klage på vedtaket. For innsatte under 18 år gjelder retten uavhengig av varighet.

I disse sakene gis det rett til tre timer bistand ved vurdering av klage og to timer til selve klagen.

Innsatte som har vært plassert i sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng

Det samme gjelder innsatte som har vært plassert i sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng.

I disse sakene gis det rett til tre timer bistand ved vurdering av klage og to timer til selve klagen.

Fritt rettsråd med økonomiske vilkår

Fritt rettsråd gis også i en rekke sakstyper under forutsetning av at de økonomiske vilkårene er oppfylt.

Familie og barnesaker

Familie- og barnesaker omhandler ekteskap, herunder formuesforhold mellom ektefeller og spørsmål om bidrag og pensjon etter samlivsbrudd. Rådgivning knyttet til separasjon, skilsmisse og bidrag omfattes ikke.

I disse sakene gis det rett til syv timer bistand.

Ved samlivsbrudd mellom foreldre med felles barn oppstår det ofte konflikt om foreldreansvar, fast bosted og folkeregistrert adresse, og hvor mye samvær barna og foreldrene skal ha.

I disse sakene gis det også rett til syv timer bistand. Dersom det er behov for bistand både til samlivsbrudd og barnefordeling, gis det samlet inntil tolv timer.

Opphør av husstandsfellesskap

Saker om opphør av husstandsfellesskap mellom ektefeller og samboere, herunder spørsmål om rett til felles bolig og innbo, omfattes også av fritt rettsråd.

I disse sakene gis det rett til syv timer bistand.

Erstatning for personskade eller tap av forsørger

Fritt rettsråd kan også innvilges i personskadesaker hvor klienten er påført fysisk eller psykisk skade og ansvaret kan bæres av andre, for eksempel et forsikringsselskap, arbeidsgiver eller privatperson.

Dette kan blant annet gjelde trafikkulykker, togulykker, yrkesskader, yrkessykdommer eller psykisk skade som følge av uaktsomhet fra det offentlige.

I disse sakene gis det rett til syv timer bistand.

Utkastelse fra bolig i leieforhold

I husleiesaker kan fritt rettsråd gis når utleier har begjært tvangsfravikelse. Bistanden kan omfatte rådgivning og eventuell fremsettelse av innsigelser.

I disse sakene gis det rett til seks timer bistand.

Opphør av arbeidsforhold

Arbeidstakere som er sagt opp eller avskjediget, kan få fritt rettsråd til gjennomgang av oppsigelsen og forhandlinger med arbeidsgiver.

I disse sakene gis det rett til seks timer bistand.

Trygdesaker

I trygdesaker, slik som saker om uføretrygd, arbeidsavklaringspenger eller dagpenger, kan fritt rettsråd innvilges når NAV har gitt avslag og klienten ønsker å klage. I disse sakene er innhenting av medisinsk dokumentasjon ofte en sentral del av arbeidet.

I disse sakene gis det rett til syv timer bistand.

1.1.2 Fri Sakførsel

Fri sakførsel innebærer juridisk bistand når en sak bringes inn for domstolene eller Trygderetten. I motsetning til fritt rettsråd gjelder det ingen stykkpriser, og staten dekker all nødvendig advokatbistand.

I disse sakene gjelder samme økonomiske vilkår som nevnt under punktet «Økonomiske vilkår».

Fri sakførsel uten økonomiske vilkår

Fri sakførsel gis uten at det stilles økonomiske krav til søkeren, og det stilles heller ikke krav om egenandel.

Fri sakførsel gis i tilsvarende saker som fritt rettsråd i følgende saker:

Voldsofre i erstatningssak mot gjerningsperson
Gyldigheten av tvangsekteskap

Mer informasjon om disse sakstypene finner du under punkt 1.1.1 «Fritt rettsråd».

Vernepliktige i militærnektsaker

Vernepliktige som søker om fritak fra militærtjeneste av overbevisningsgrunner, kan få fri sakførsel. Det føres imidlertid en streng praksis i slike saker, da det normalt ikke anses nødvendig med advokatbistand.

Overprøving av administrative tvangsinngrep

Fri sakførsel gis også ved overprøving av administrative tvangsinngrep, for eksempel i saker for Kontrollkommisjonen om tvangsinnleggelse, tvangsmedisinering og tvangsernæring, og ved overprøving av tvangsvedtak fattet av barneverns- og helsenemnda.

Søksmål anbefalt av sivilombudet

Dersom Sivilombudet anbefaler at det reises søksmål, skal retten gi fri sakførsel til den private part.

Utlendingssaker

Utlendinger kan i enkelte tilfeller ha rett til fri sakførsel i saker hvor vedtak truffet av Utlendingsdirektoratet (UDI) eller Utlendingsnemnda (UNE) bringes inn for domstolene til rettslig overprøving.

Hovedregelen er at fri sakførsel gis i saker hvor utlendingen ønsker å få prøvd gyldigheten av et vedtak som er til gunst for vedkommende.

Fri sakførsel kan blant annet innvilges i følgende sakstyper:

Rettslig prøving av fengsling eller internering
Rettslig prøving av beslag eller pålegg, med mindre retten vurderer at oppnevning av prosessfullmektig vil være til særlig ulempe, føre til unødig tidsspill eller anses ubetenkelig å unnlate
Rettslig prøving av positive vedtak truffet av Utlendingsnemnda (UNE)
Rettslig prøving av avslag på søknad om statsborgerskap eller vedtak om tap av statsborgerskap

I praksis gis det normalt ikke fri sakførsel ved domstolsprøving av negative utlendingsvedtak. Dersom utlendingen har fått medhold i tingretten og staten anker saken, vil det som hovedregel innvilges fri sakførsel for behandlingen i lagmannsretten.

Vergemålssaker

I vergemålssaker skal retten av eget tiltak gi fri sakførsel til personer som er fratatt rettslig handleevne, og det samme gjelder dersom det begjæres oppheving av et slikt vedtak.

Advokat oppnevnt etter barneloven

Barn kan i visse tilfeller ha rett til fri sakførsel etter barneloven, særlig i saker hvor barnet risikerer å bli utsatt for vold, psykisk eller fysisk skade eller annen fare.

Den saksøkte i erstaningssak mot gjerningsperson

Den som er saksøkt i erstatningssak som følge av en voldshandling, har også krav på fri sakførsel.

Fri sakførsel med økonomiske vilkår

Familie og barnesaker

I familie- og barnesaker som bringes inn for domstolene, herunder saker om ekteskapets gyldighet, skilsmisse ved dom, ektefellebidrag eller tvister om foreldreansvar, fast bosted og samvær, kan fri sakførsel innvilges dersom de økonomiske vilkårene er oppfylt. Det samme gjelder saker om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring av familierettslige og barnerettslige krav.

Personskadesaker

I saker om personskade som følge av feilbehandling antas pasientenes grunnleggende rettssikkerhet generelt å være tilstrekkelig ivaretatt gjennom saksbehandlingen i Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) og Pasientskadenemnda (PSN).

Stillingsvernsaker etter arbeidsmiljøloven

Dersom en arbeidstaker har blitt sagt opp eller avskjediget, og man ikke kommer til enighet gjennom forhandlinger med arbeidsgiver, kan arbeidstakeren få fri sakførsel til å rette søksmål mot arbeidsgiver.

Barnebortføring

I saker om barnebortføring som gjelder tilbakelevering av barn som er ulovlig bortført til Norge, gis det fri sakførsel.

Oppsigelse og utkastelse i husleieforhold

Leietakere som er sagt opp eller kastet ut fra bolig, kan også ha rett til fri sakførsel. Dette gjelder både etter husleieloven og i saker som gjelder leieforhold i borettslag, boligaksjeselskaper og andre boligfellesskap.

Trygdesaker

I trygdesaker gis det fri sakførsel dersom en anke til Trygderetten blir fremmet. Dette gjelder også i tilfeller hvor anken senere bortfaller, for eksempel fordi NAV har opphevet sitt vedtak og sendt saken til ny behandling.

1.2 Forsvarer- og bistandsadvokatordningen

Det offentlige betaler for forsvarer og bistandsadvokat i visse typer straffesaker, men det avhenger også av hvilke stadiet saken befinner seg på. Har man rett på advokat etter denne ordningen vil det gjelde uavhengig av økonomisk situasjon. Dette er regulert i straffeprosessloven, stykkprisforskriften og salærforskriften.

Den klare hovedregelen er at en tiltalt i straffesak har krav på offentlig oppnevnt forsvarer i hovedforhandling. Dette gjelder ikke saker hvor forelegg ikke er vedtatt eller ved sak om promillekjøring og inndragning av førerretten.

Tiltalte kan også ha krav på forsvarer ved tilståelsesdom dersom saksforholdene tilsier at den tiltalte kan idømmes ubetinget fengsel i mer enn 6 måneder. Da har man krav på forsvarer våde ved forberedelse eller bevisopptak til hovedforhandling.

I tillegg har siktede rett til forsvarer ved pågripelse straks det er klart at vedkommende ikke vil bli løslatt innen 24 timer etter pågripelsen, eller innen 12 timer for personer under 18 år, og dersom siktede er varetektsfengslet, herunder i fengslingsmøter.

Dersom en siktelse kan medføre ubetinget fengselsstraff har siktede som regel krav på forsvarer i etterforskningsfasen, selv om siktede ikke er varetektsfengslet.

En fornærmet har rett til å få oppnevnt bistandsadvokat på det offentliges bekostning i saker som gjelder brudd på oppholds- eller kontaktforbud, tvangsekteskap, menneskehandel, mishandling i nære relasjoner, kjønnslemlestelse og seksuallovbrudd. Etterlatte har rett til å få oppnevnt bistandsadvokat i saker hvor en person under 18 år er død som følge av en straffbar handling, og i andre tilfeller når særlige forhold tilsier det. Retten kan også oppnevne bistandsadvokat i andre tilfeller der sakens art og alvor, hensynet til de berørte eller andre særlige forhold tilsier at det er behov for det.

1.3 Dekning av sakskostnader i forvaltningssaker

Dersom et vedtak blir endret til gunst for en part, skal parten tilkjennes dekning for «vesentlige kostnader» som har vært «nødvendige» for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldtes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll, eller andre «særlige forhold» taler mot det.

Bestemmelsen kan brukes uavhengig av om rettshjelpen er gitt i form av rettsråd eller sakførsel. Bestemmelsen er ansett som en viktig mulighet til å få dekket advokatkostnader i forbindelse med uriktige forvaltningsvedtak, men innebærer en risiko for klienten, siden ordningen legger opp til at klienten legger ut for kostnadene frem til saken er avgjort.

Vi jobber svært ofte med disse sakene, hvor vi krever at sakskostnadene dekkes av forvaltningsorganer. Et eksempel kan være en sak om uføretrygd. En klient søker om uføretrygd fra NAV og får avslag. Vi bistår med klagen og vedtaket blir omgjort til gunst for vår klient. I et slikt tilfelle vil vi kunne få dekket kostnadene for vår bistand av NAV.

2. Offentlige instanser veiledningsplikt

2.1 Forvaltningens veilednings- og utredningsplikt

Etter forvaltningsloven § 11 første ledd har alle forvaltningsorganer en plikt om å veilede privatpersoner innenfor sitt saksområde. Veiledningsplikten omfatter i utgangspunktet bare en plikt til å gi informasjon.

Formålet er å gjøre partene og andre interesserte i stand til å ivareta sine interesser i bestemte saker.

I tillegg til veiledningsplikten, har forvaltningsorganene en plikt til å «påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes». I denne utredningsplikten ligger også en viss plikt til veiledning, for eksempel ved at forvaltningsorganet opplyser om hvilke dokumenter som er relevant å legge frem.

Det er ikke sjeldent at vi bistår klienter med å klage på vedtak for saksbehandlingsfeil dersom vi vurderer at forvaltningsorganet ikke har oppfylt sin utredningsplikt før det ble fattet vedtak.

2.2 Domstolens materielle veiledningsplikt

Domstolenes veiledningsplikt inntrer når en tvist føres for de alminnelige domstolene. Veiledningsplikten har to sider - formell eller materiell prosessledelse. Den formelle prosessledelsen gjelder veiledning om «regler og rutiner for saksbehandlingen og andre formelle forhold», mens den materielle prosessledelsen er «veiledning som bidrar til at tvisten får en riktig avgjørelse».

Retten må utøve veiledningen på en måte som ikke svekker tilliten til at den er upartisk.

Domstolene yter også veiledning om særskilte temaer som arv, skifte og testamenter.

Kontaktinformasjon til din lokale domstol kan du finne her:

Norges domstoler

3. Ombud og tilsyn

Ombudene gir veiledning om rettigheter og plikter innenfor sine ansvarsområder. Flere av ombudene kan også bistå enkeltpersoner med å formulere og videreformidle spørsmål og klager i sine saker. Ombudene kan sees som en hybrid mellom rettshjelp og konfliktløsning, og i hvor stor grad det ytes rettshjelp varierer mellom de ulike ombudene.

Tilsynsorganers oppgave er å føre tilsyn med ulike forvaltningsorganer for å sikre at forvaltningen overholder sine plikter overfor privatpersoner. Tilsynsorganene skal bidra til at rettssikkerheten ivaretas og at eventuelle avvik ved forvaltningsorganets utøvelse avdekkes.

Sivilombudet

Sivilombudet behandler klager fra personer som mener seg utsatt for urett fra forvaltningen.

Informasjon om dette ombudet finner du her:

www.sivilombudet.no

Barneombudet

Barneombudet har til formål å bidra til å fremme barns interesser i samfunnet, og skal følge med på lovgivning og foreslå tiltak for å ivareta barns interesser.

Mer informasjon om dette ombudet finner du her:

www.barneombudet.no

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) skal fremme reell likestilling, og gir gratis veiledning til alle som har spørsmål om diskriminering.

Mer informasjon om dette ombudet finner du her:

www.ldo.no

Pasient- og brukerombudet

Pasient- og brukerombudet gir råd, veiledning og bistand i spørsmål om helsetjenester, herunder råd og veiledning om pasientens rettigheter, fremgangsmåte ved søknad og klage, hjelp til å skrive klage, forklare hva man kan gjøre om man har fått en pasientskade og hvor man kan henvende seg videre.

Mer informasjon om dette ombudet finner du her:

www.pasientogbrukerombudet.no

Studentombudet

Studentombudet skal gi studenter råd og veiledning knyttet til deres studiesituasjon. Utdanningsinstitusjoner er pålagt å ha et studentombud. Eksempelvis har Universitetet i Sør-Øst Norge og Universitetet i Oslo hvert sitt studentombud.

Mer informasjon om disse ombudene finner du her:

www.usn.no

www.uio.no

Ombudsnemnda for forsvaret

Ombudsnemnda skal føre kontroll med forsvaret ved blant annet å gjennomføre tilsyn. Frem til 2021 førte ombudet rettslig kontroll med forsvarets avgjørelser i enkeltsaker, men dette er nå lagt til Sivilombudet.

Mer informasjon om dette ombudet finner du her:

www.forsvarsombudet.no

Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet kan ikke ta stilling i enkeltsaker, men kan bistå med hjelp til å forstå og bruke regelverket, og henviser også videre til andre som kan yte rettshjelp.

Mer informasjon om dette tilsynet finner du her:

www.arbeidstilsynet.no

Datatilsynet

Datatilsynet har en telefontjeneste der innbyggerne kan få råd om tekniske og juridiske spørsmål knyttet til personvern.

Mer informasjon om dette tilsynet finner du her:

www.datatilsynet.no

4. Offentlige kontor som tilbyr juridisk bistand

Kontoret for fri rettshjelp

Kontoret for fri rettshjelp er et offentlig advokatkontor som administrativt hører under Oslo kommune.